Spøkelsesjegere

Søgne Dykkerklubb vant Kristiansand kommunes Miljøpris for 2022, for arbeidet sitt med å rydde havområdene våre for søppel. Vi fikk bli med den engasjerte gjengen ut på havet for å se hva de gjør når de jakter etter spøkelsesredskaper.

Dykkerklubben har mellom 80 og 100 deltakere med ulikt erfaringsnivå. Hver søndag drar de ut på lavterskel dykkerturer i skjærgården. Men i dag er vi med de mest erfarne dykkerne ut på en mer avansert dykkertur.

Siden 2015 har klubben hatt et ekstra fokus på marin forsøpling. De henter opp spøkelsesredskaper – fangstredskaper som blir liggende igjen på havbunnen og fortsetter å fiske på egenhånd. Dette har etter hvert blitt en stor del av klubbens aktivitet, og to ganger i uka drar en dedikert gjeng ut for å jakte på spøkelsesredskaper.

- På disse turene er det som regel erfarne dykkere, som gjerne dykker både dypere og lengre dykk enn vanlig sportsdykking. Det er omtrent 15 til 20 medlemmer i klubben som bidrar med dette. Noen er i vannet, mens andre bidrar med å kjøre båt eller dra opp fangsten, sier leder for dykkerklubben Karl Klungland.

Klungland forteller at de, som frivillige dykkere, likegodt kan sende opp redskap og søppel som de kommer over under dykkene.

Dette er ett bra eksempel på at frivillige dykkere kan bidra til å bevare livet i havet, slik at det blir tilgjengelig for mange flere i framtiden.

Sikkerhet i sentrum

Før dykkerne skal i vannet, planlegger de ruta nøye, går gjennom sikkerhetsrutiner og blir enige om hvor lenge de skal være i vannet. 

Dykkerne tar på seg drakter og masse utstyr, og det er stille i båten mens de sjekker og dobbeltsjekker hverandres utstyr.

Utstyret dykkerne har på seg veier rundt 70 kg og for de med mest utstyr, koster det rundt 250 000 kr. De har små computere på armen som viser dybde og som regner ut hvor fort de må stige til overflaten igjen for å ikke bli syke.

Geir Smebøle er fast skipper på dykkerbåten. Han er også veldig aktiv i Songvår fyrs venner, som har et godt samarbeid med Søgne dykkerklubb. Smebøle er ikke selv dykker, men et veldig viktig team-medlem på dykkertur.

- Dykking er en risikosport, og det er mye utstyr som skal fungere. Jeg følger med på dykkerne på GPS når de ute, og passer på tida vi har avtalt at de skal være nede. Dersom vi mister kontakten med dem, og de ikke kommer opp på avtalt tid, setter vi i gang redningsaksjon. De kan klare seg under vann i 3-4 timer med det utstyret de har.

- Dette er absolutt en team-jobb, og dette teamet har jobba godt sammen lenge, sier Smebøle.

Søpla flyter opp til overflaten

En liten stund etter at dykkerne hopper i vannet begynner det å dukke opp røde ballonger i overflaten. Dykkerne fester ballongene i spøkelsesredskapene eller søppel, og fyller ballongene med luft. 

Morten Falkenberg og Thomas Johan Aanundsen plukker opp ballongene fra følgebåten. De heiser opp teiner og garn som dykkerne sender mot overflaten.

Båten fylles kjapt opp med spøkelsesredskaper. Effektive never haler opp begrodde tau, samtidig som de redder fisk og krabber som det fortsatt er liv i.  

- Jeg prøver å få redda ut igjen alt som lever, sier Aanundsen, og holder opp en klase blekksprutegg. 

Sjøstjerner, krabber, kreps, sjøpølser, anemoner og, for oss, ukjente arter, faller ut på dørken. Med jevne mellomrom spyles de ut på sjøen igjen. 

Under en av de røde ballongene kommer en stor sekk til overflaten. I den er det en haug store, fine kamskjell.

Skipper Smebøle byr på ferske, rå kamskjell.

Behov for holdningsendring

I 2021 hentet gjengen opp over 1200 redskaper i løpet av 98 turer. Dette var rekord-fangst for klubben. Totalt i 2021 ble det fjernet 19,5 tonn redskaper, bildekk, bilbatterier og annet søppel.

- Vi vet at under hummerfisket fiskes det med omtrent 3000 hummerteiner i dette området, og vi kjenner til statistikk om at hver fisker mister i snitt 1 av 10 redskaper.

- Det betyr at det bare i hver hummer sesong blir minst 300 nye spøkelsesredskaper langs kysten her. I tillegg fiskes det masse utenom hummerfiske også som fører til tap av utstyr. forteller skipper på dykkerbåten Geir Smebøle

- Vi rydder nå utstyr fra ca de siste 20 årene, etter at fiskerne begynte med utstyr som ikke forvitrer. Det er mye dårlige teiner, og mange har ikke nok kunnskap om hvor de skal sette teinene. Båter kjører ned blåsene, eller de er plassert slik at de synker ned i dype skrenter på bunnen.

Klungland og de andre dykkerne er opptatt av at det er behov for en holdningsendring hos hobbyfiskere. De foreslår at det burde innføres noe tilsvarende en jegerprøve, eller registrering av fiskere, for å sikre at fangst på havet gjennomføres på en måte som ikke skader naturen og bestanden av krabbe, torsk og hummer.

- Det viktigste vi driver med er holdningsskapende. Noe av søppelet vi finner er selvfølgelig uforskyldt, men mye kommer av at folk ikke har nok kunnskap om hvordan de skal bruke utstyret, og en hel del søppel er rett og slett dumpa, kan Smebøle fortelle.

Bruk Fritidsfiske-appen!

Når dykkerklubben planlegger dykkerturer som denne, går de gjennom Fritidsfiske-appen, for å se om noen har registrert at de har mista redskaper. På den måten kan de priortere områder der det ligger mye.

- Teinene bør merkes bedre, og de som mister dem bør registrere i appen at de har mista dem.

-Vi kan kjenne igjen områder der mange uerfarne fisker, siden teinenene der ofte ikke er merka, av dårlig kvalitet, og gjerne plassert på uheldige steder.

Dykkerklubben tar også ansvar for å lære opp folk gjennom foredrag og aksjoner. Nylig hadde de med seg en stor gjeng ungdomsskoleelever fra Farsund ut i skjærgården for å vise dem hvor store mengder søppel de kan finne.  

En etter en kommer dykkerne oppi båten igjen. De kan fortelle om et greit dykk, men litt dårlig sikt. Det blir varmt i draktene når de er ute av vannet, og de skifter raskt til vanlige klær.

 Kalde energidrikker fiskes frem fra en kjøleboks og en mengde utstyr skal kles av og sorteres.

Hobby med mening

Karl Klungland forteller at dette arbeidet ofte foregår på dagtid. Vi kjører turer stort sett hver uke hele året. Noen av de som deltar har turnusarbeid, andre er spreke pensjonister eller frivillige som har fri på dagtid.

Det er et sosialt og godt fellesskap, og flere av deltakerne poengterer at det er fint å bidra til noen meningsfullt samtidig som de utøver hobbyen sin. Det er sunt både for dykkerne, og for de som bidrar i båtene.

- Det er utrolig fint å ha et formål med dykket sitt. Det blir som å gå på fjellet, at det gir mer mening når du er på vei til et mål. Om vi bare dykker for å dykke kan det bli kjedelig etter hvert, men å rydde på den måten vi gjør, er veldig meningsfullt, forteller Siri-Lill Kristoffersen.

Kristoffersen er eneste dame i dykkergjengen denne gangen, men hun er til gjengjeld tøffere enn de fleste. Hennes ektemann, Jan Kristoffersen, er også med, og kan fortelle at kona var en av de mest avanserte dykkerne internasjonalt, da de møttes. Nå er de begge pensjonister og aktive deltakere i ryddegjengen.

Dykkerbåt og følgebåt setter kursen mot Geiderøya for å sette av dagens fangst. 

Gamle teiner og bunter av sammenfiltra garn lempes på land. Noen av redskapene er i god nok stand til at de kan gjenbrukes.

Dersom redskapene er merket med navn, kan eierne hente dem mot en liten sum. Andre redskaper gis bort, eller selges. Alt som ikke kan gjenbrukes kastes i en stor konteiner.

Dagens arbeid førte til at 35 spøkelsesredskaper ble fjerna fra havbunnen.

Karl Klungland fotograferer nøye alt de har henta opp, og som etterarbeid rapporteres hvert redskap med bilde og detaljer om funnsted og tilstand. Dette gjøres i appen Fritidsfiske. Denne dataen blir allmenn tilgjengelig og kan brukes videre i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske.

Kostbart arbeid

All data fra funne redskap ligger tilgjengelig på fiskeridirektoratets hjemmeside. Alle kan gå inn og se hvor og når det er ryddet. Det er et imponerende syn når man ser de store områdene de har dekka siden de starta i 2015.

Søgne Dykkerklubb har siden desember 2015 hentet opp og rapportert totalt 4868 redskap. Mesteparten av dette er i Søgne og Kristiansand men vi har også hatt aksjoner på Lindesnes, i Mandal, Farsund, Lillesand, Risør og Langesund.

- Det er rimelig kostbart å drive med dette. I år har dykkerklubben bestilt både ny båtmotor og nytt kompressoranlegg. Dessuten bruker vi 60 - 70 liter drivstoff på en tur som dette, forteller Klungland. Premiepengene fra Miljøprisen kommer derfor veldig godt med.

Miljøprisen betyr mye

Leder for Søgne Dykkerklubb, Karl Klungland, forteller om hva det betyr at de vant Kristiansand kommunes miljøpris.

Videre kan du lese om hvordan du kan bruke fangstredskaper forsvarlig, og hva du bør gjøre dersom du er uheldig og mister redskapene dine.

↓