Luftforurensing i Kristiansand

Det nærmer seg høst, og mange gleder seg til kosen med kalde dager og fyr i ovnen, men denne perioden bringer også med seg muligheten for økt luftforurensing i byen vår.

Vi har generelt sett god luftkvalitet i Kristiansand, men i perioder kan noen områder av Kristiansand få høyere nivåer av luftforurensing, særlig svevestøv.

Hva er svevestøv?

Svevestøv er små partikler som blir fraktet i lufta, og stammer fra blant annet forbrenningsprosesser, som vedfyring, og mekanisk slitasje, som veistøv.

Utslipp fra transport og vedfyring er de to viktigste kildene til svevestøv i Kristiansand.

Det er særlig mye svevestøv i perioder med mye fint vær om vinteren og våren.

Har vi mye svevestøv i Kristiansand?

Faktisk har det vært relativt mange dager med svevestøv på et nivå over det som kalles luftkvalitetskriteriet.

Luftkvalitetskriteriet er det nivået Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet har satt som en grense for det de aller fleste kan utsettes for uten at det oppstår skadevirkninger på helsa, det vil si trygg luft.

Årsrapport for luftforurensing i Kristiansand 2020

Ved Bjørndalssletta var det i 2020 60 dager med målinger over luftkvalitetskriteriet.

I kartleggingen av svevestøvutbredelse kommer det frem at grenseverdiene for svevestøv overskrides langs E18 og særlig ved tunnelmunninger.

Akkurat nå er grenseverdiene, fastsatt i forurensingsloven, mindre strenge enn luftkvalitetskriteriene, men de blir stadig strengere.

Luftsonekart der de røde områdene viser mest forurensing.

Det er relativt mange mennesker som bor og beveger seg i disse områdene, og som derfor eksponeres for luftforurensning.

(COWI, Tiltaksutredning 2020.)

Hvorfor er svevestøv et problem?

I følge Folkehelseinstituttet, er det å bli utsatt for svevestøv en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. Risikoen for dødelighet og sykelighet er høyere dersom man blir utsatt for svevestøv over lang tid, sammenliknet med kort tid.

Å bli utsatt for svevestøv kan føre til forsterking av allergi, utvikling av luftveis-, hjerte- og karsykdommer eller forverring av symptomene til mennesker med disse sykdommene.

Det kan i tillegg ha effekter på nervesystemet, fosterutvikling, sædkvalitet og stoffskiftet. Det er særlig de som har luftveissykdommer, hjertekarlidelser, diabetes, gravide, barn og eldre som er mest sårbare.

Les mer om dette på folkehelseinstituttets nettside

Dersom man klarer å holde svevestøvmengden under de satte luftkvalitetskriteriene, vil de aller fleste være beskyttet mot helseeffektene av svevestøv.

Permanent målestasjon på Bjørndalssletta

Målinger

For å få bedre oversikt over svevestøvnivåene, gjøres målinger på ulike steder. I dag finnes to permanente målestasjoner i Kristiansand, på Bjørndalssletta og i Kvadraturen.

Dersom du er nysgjerrig på luftkvaliteten, kan du gå inn på miljødirektoratets nettside og se på direkte målinger.

Se direkte målinger

Kristiansand kommune har også engasjert innbyggerne i å gjøre målinger av luftkvalitet.

Les mer om folkeforskningen på luftkvalitet

Veistøv

Veitrafikken bidrar i stor grad til de høye svevestøvnivåene i Kristiansand sentrum, på grunn av nærheten til store hovedveier som E18 og det øvrige veinettet i sentrum.

Trafikken sliter ned veiene og skaper støv i lufta, og piggdekk sliter ekstra mye på veiene. Å få ned trafikkmengden og å sikre at piggdekkandelen går ned, er derfor blant de viktigste tiltakene for å få ned svevestøvet fra veitrafikken.

Les mer om tiltak for å få ned piggdekkandelen

Vedfyring

Vedfyring er en viktig oppvarmingskilde, spesielt i gamle hus, og muligheten for vedfyring bør også bevares både for kos og beredskap.

På et vedfyringsseminar fortalte seniorforsker Susana Lopez-Aparicio ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) at vedfyring er en viktig kilde til svevestøv i Kristiansand. Derfor må vi fokusere på hvordan vi kan senke utslippene fra vedfyring.

Det er stor forskjell på utslippene fra eldre og nyere ovner, og det å bytte ut en gammel vedovn (fra før 1998) til en moderne ovn, vil senke utslippene vesentlig. Også det å senke vedforbruket og fyre mer effektivt vil senke utslippene.

I Kristiansand kommune finnes en ordning for å få pant for en gammel ovn om man bytter den ut med en moderne ovn. Panten er på kr 5000 per utskiftet ildsted, og gjelder i de mest utsatte områdene, Grim, Kvadraturen og Lund.

Les mer om panteordningen for gamle vedovner

Klimarådgiver Thore Kristian Svennevig peker på at panteordningen for gamle ovner faktisk også er et klimatiltak, fordi en rentbrennende ovn gir mer varme enn en eldre ovn. Dermed bruker en mindre ved, og det blir mindre CO2 og metangassutslipp.

CO2en fra vedforbrenning er klimanøytral, men den øvrige metangassen er ikke det siden metangass er en svært kraftfull klimagass. Faktisk 28 ganger mer kraftfull enn CO2.

Kai Gustavsen Norges Astma- og allergiforbund

Inneklima

Også inneklimaet er en viktig årsak for å begrense vedfyring fra eldre vedovner. Kai Gustavsen fra Norges Astma- og allergiforbund viser til at moderne boliger ofte har ventilasjonsanlegg som tar inn luft utenfra, og dermed får med seg røyk fra vedfyring i nabolaget.

Gustavsen har fem tips for å bedre inneklimaet når man fyrer i vedovnen:

1. Rengjør ovnen innvendig og utvendig

2. Sørg for at det ikke siver ut røyk før det går til pipa

3. Sikre god lufting i ovnen, da brenner det godt og man får en mer fullstendig forbrenning.

4. Fyr med tørr kvalitetsved som ikke har fuktskader eller muggsopp.

5. Ventiler i vinduer og vegger bør være åpne og rengjorte slik at det kommer til uteluft

Tiltak for bedre luftkvalitet

70 prosent av innbyggerne mener luftkvalitet bør være et prioritert miljøtema i Kirstiansand, og 60 prosent mener kommunen bør iverksette tiltak for å forbedre luftkvaliteten. (Spørreundersøkelse i NordicPATH-prosjektet)

Klimarådgiver Alena Bohackova kan fortelle at det allerede er satt i gang flere tiltak for å redusere svevestøvforurensing, f.eks. trafikkreduserende tiltak, gaterenhold, støvdempende tiltak, og panteordning for gamle vedovner, men disse viser seg å ikke være tilstrekkelige for å oppnå god nok luftkvalitet.

Det er derfor laget en tiltaksutredning for bedre luftkvalitet, med tilhørende handlingsplan, som ble vedtatt i Bystyret i 15. september 2021.

I tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet (2021) er det gjort beregninger som viser at en kombinasjon av ulike tiltak gir en stor forbedring i luftkvaliteten i hele området. Tiltakene inkluderer en årlig reduksjon i 3% utslipp fra vedfyring, nullvekst i trafikken, redusert hastighet på deler av E18 og en piggfriandel på 85 % i sentrale deler av Kristiansand.

15. september vedtok Bystyret å innføre piggdekk-avgift, som skal bidra til at vi får senka andelen bilister som bruker piggdekk.

Tiltakene fungerer

Bergen har gått fra å være en by med store luftkvalitetsutfordringer til å bli rangert som nummer fem av 320 europeiske byer og best av de norske byene når det kommer til ren byluft. Piggdekk-avgift og forbud mot eldre ildsted er noen av de viktige virkemidlene de har brukt.

Også i Trondheim er det gjort en rekke tiltak mot dårlig byluft. Blant annet er det innført piggdekkavgift, redusert hastighet, ny asfalt og renhold av veiene. Der har det også skjedd en markant bedring av luftkvaliteten

Les mer om luftkvalitet i Bergen

Les videre

Er du interessert i å lese mer om luftforurensing i Kristiansand kommune, anbefaler vi deg å se på disse lenkene:

Luftkvalitet i Kristiansand
Årsrapport for lufkvalitet i Kristiansand (2020)
Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Kristiansand kommune (COWI 2021)

Les videre om hvordan folkeforskning bidrar til målinger av lokal luftkvalitet

Foto

Anders Martinsen fotografer

Sandra Grünewald på Unsplash.com

Sven Brandsma på Unsplash.com

Elin Osnes Strand - Kristiansand kommune Foto/film