Hvordan skal vi sikre en bærekraftig fremtid i kommunen vår?

Hvordan nå målet om et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn?

Hvordan skal vi bygge – eller ikke bygge?

I kommuneplanens arealdel gir vi svar på dette

Kommuneplanens arealdel er den overordnede planen for en balansert og bærekraftig utvikling av kommunen vår. Den favner hele kommunen, og viser hvor det skal bygges boliger og næring, og hvor det skal vernes.

Planen er nå på offentlig ettersyn. Det betyr at vi ønsker å høre hva du mener om planforslaget. Fristen for å si din mening er 5. mars 2023.

Men før du gjør det, vil vi gjerne fortelle litt mer om planen. Du kan lese planbeskrivelsen her eller skrolle deg videre i artikkelen.

Planbeskrivelsen kan du lese her

Fire personer stabler kuber påskrevet med FNs bærekraftsmål. — FNs bærekraftsmål. Foto: Anne Lise Norheim

Vi må planlegge for fremtiden!

Klimaendringer, naturkrisen, flere eldre innbyggere, digitalisering og det grønne skiftet er store utfordringer og trender som påvirker samfunnet og verden i dag.

FNs bærekraftsmål er førende for fremtidig utvikling og planer.

Den nye kommuneplanen vil redusere nedbygging av uberørt natur, dyrka mark og kulturmiljøer. Den vil satse på styrking av senterområdene og sette av næringsarealer for det grønne skiftet.

Illustrasjon kompakt bydelssenter med forskjellige bygningstyper og kjøretøy

Kompakt og kortreist hverdag

Kompakt byutvikling, fortetting og transformasjon er en hovedstrategi i planforslaget.

Det bygger opp om 10-minuttersby prinsippet hvor flere tjenester og tilbud kommer flest mulig til gode innenfor kort avstand. Det gir mer effektiv bruk av arealer og mindre tap av verdifull natur. Lokale kvaliteter er viktig for trivsel og god livskvalitet når vi fortetter.

Bydelssentrene prioriteres med sosiale møteplasser, attraktive omgivelser og sentrale tjenester og tilbud for befolkningen.

Illustrasjon viser bydelssentrene — Kartet viser de fem bydelssentrene og Kvadraturen.

Fem bydelssentre med gode tilbud til befolkningen

De fem bydelssentrene Tangvall, Nodeland, Vågsbygd, Lund og Randesund skal ha gode tjenester og tilbud til befolkningen.

Lokalsentrene supplerer bydelssentrene og er kvalitetsfylte møteplasser for lokalsamfunnet.

Senterutvikling med etablering av handel, arbeidsplasser og tjenester vil selvfølgelig henge tett sammen med de ulike stedenes kvaliteter og utviklingsmuligheter.

Satsing på senterområdene gir en bedre utnyttelse av offentlige og private ressurser, og styrker lokale initiativ, som for eksempel frivillig innsats.

Miljøvennlig transportvalg

God tilrettelegging for gående og syklende, og et godt kollektivtilbud gjør det enklere å ta miljøvennlige transportvalg. Dette er også viktig for god folkehelse.

Hvordan skal vi bo?

Med dagens boligreserve og fremtidige fortettingsprosjekter har Kristiansand en god boligreserve for årene som kommer.
Boligundersøkelsene viser at folk er stedbundne. Det er viktig for folk å kunne bo i samme bydel hele livet.

Større variasjon i boligtilbudet

En variasjon i boligstørrelse, boligtype og boform bidrar til at flere kan finne en bolig som passer til deres behov og livsfase. Et variert boligtilbud bidrar til et mer aldersvennlig og inkluderende bomiljø, og kan for eksempel bidra til å forebygge ensomhet eller til å bygge nye fellesskap.

Tar hele kommunen i bruk

Planforslaget legger opp til en boligpolitikk som tar hele kommunen i bruk. Spredte boliger i bygdene skal styrke de små grendene.

Å ta vare på lokale kvaliteter, kultur og identitet

Kulturmiljøer beriker steder og gir dem egenart og identitet. Kommunen har mange flotte kulturmiljøer både langs kysten og på land. Disse ivaretas i planforslaget.
Arkitektur, estetikk og kunst skal også bidra til gode omgivelser der vi bor og beveger oss.

Industriområde med store bygninger ved sjøen — Dronefoto fra Fiskå. Foto: Kjell Inge Søreide

Hva betyr det grønne skiftet for vår næringspolitikk?

Kommunen og regionen har et variert næringsliv.

Det grønne skiftet gir mange muligheter for fremtidig næringsutvikling.

God tilgang på næringsarealer nær nødvendig infrastruktur er en forutsetning for ny næringsutvikling innen blant annet havvind, hydrogenproduksjon og energiforedlende virksomhet.

Høy kompetanse og attraktive arbeidsplasser

Bærekraftig utvikling er avhengig av høy kompetanse, og Kristiansand skal være attraktiv å arbeide i.

Satsing på Helsebyen Eg og universitetsbyen er viktig.

Kontor og virksomheter med mange ansatte og besøkende skal plasseres sentralt, der det er gode og miljøvennlige transportmuligheter, attraktive tilbud og byliv.

Hvilken rolle spiller naturen i et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn?

Visste du at om lag 75% av kommunens innbyggere bor mindre enn 500 meter fra rekreasjonsområder, strandsone eller bymark?

Kommunen har en lang kystlinje og store skogsområder med elver, fiskevann og muligheter for turer.

Disse arealer er ofte utsatt for utbyggingspress. Å ta vare på de grønne områdene i hele kommunen, både nært der folk bor og langs sjøen, og sikre at de er tilgjengelige for alle, er viktig også for god folkehelse og trivsel for alle.

Det er viktige områder med betydning for naturmangfoldet i kommunen og karbonlagring.

Dyrka mark er også viktig

Dyrka mark er kommunens lokale matkammer. Dyrka mark er en knapphetsgode og en ikkefornybar ressurs.

For å beholde mest mulig dyrka mark, er 87 dekar utbyggingsformål tilbakeført til grønt formål, og det tillates ikke ytterligere nedbygging av dyrka mark.

Langsiktig grense mot utbygging sikrer landbruk-, natur og friluftsinteresser.

Les planen og si hva du mener

Nå har du fått en liten smakebit på hovedgrepene i planen. I tillegg har politikerne ønsket at flere områder høres i to alternativer. Du kan lese mer om disse på nettsiden.

Du kan komme med innspill til planen i høringsperioden som er mellom 14. januar og 5. mars 2023.

Tar du utfordringen fra ordfører Jan Oddvar Skisland i filmen under?

Les hele planen på vår nettside

Klikk her for å se hele filmen som utklippet med ordføreren er hentet fra.

Send høringsforslag

Formidlet med DigiStory