Et klima- og miljøvennlig samfunn?

Hvordan kommer vi dit?

Omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn

Kristiansand kommunes nye Klima- og miljøstrategi ble vedtatt av Bystyret 18. januar 2023. I strategien kan du lese om hvordan Kristiansands-samfunnet må omstille seg for å bidra til å nå klima- og miljømålene som er satt av Bystyret, og av det nasjonale og internasjonale samfunnet.

Her finner du strategien i fullversjon og kortversjon

Bakgrunn

Før du leser strategiene, kan det være nyttig å vite litt om hvilke utfordringer de er laget for møte.

Lurer du på hva drivhuseffekten er, eller hva klimagass består av? Eller kanskje trenger du å vite mer om hvorfor det er så farlig med klimagasser?

På denne siden kan du finne fakta om klimaendringer

Slik påvirker Kristiansand

I 2019 var Norges klimagassutslipp på 7,9 tonn CO2 per innbygger. Dette er betydelig høyere enn verdensgjennomsnittet på 4,7 tonn. Kommunene løser innbyggernes daglige behov og organiserer samfunnet på lokalt nivå. Kommunen har derfor mulighet til å gjøre tiltak som kan bidra til at innbyggernes, og den lokale industriens utslipp blir mindre. Dersom alle kommuner senker utslippene, vil det utgjøre en stor forskjell for Norges samlede utslipp.

Direkte utslipp

Utslipp som fysisk skjer innenfor Kristiansand kommunes grenser. For eksempel avfallsforbrenning, bruk av diseldrevne motorredskaper, transport, personbiler, industri og småbåter.

Indirekte utslipp

Utslipp som skjer utenfor Kristiansands grenser, men som forårsakes av kommunens innbyggere og næringsliv. Eksempler er avfallshåndtering som skjer utenfor kommunegrensen, langtransport av varer, matproduksjon, produksjon av varer, transportskip og fly.

Det finnes per i dag ikke noe systematisk klimaregnskap for de indirekte klimagassutslippene. Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsregnskap inneholder kun utslipp som finner sted innenfor Kristiansands grenser. Men vi vet at de indirekte utslippene er ca 4-6 ganger så store som de direkte utslippene. Derfor vil strategien se på hvordan vi kan senke både de direkte og de indirekte utslippene til Kristiansand som samfunn.

Hvordan påvirker Kristiansand den globale oppvarmingen?

Kristiansand kommune hadde i 2020 et utslipp av klimagassutslipp på omtrent 390 000 tonn. Dette er de direkte utslippene som fysisk skjer innenfor Kristiansand kommunes grenser. De er fordelt som i figuren under.

I tillegg kommer de indirekte utslippene. Dette er utslipp av klimagasser som skjer utenfor Kristiansands grenser, men som forårsakes av kommunens innbyggere og næringsliv på grunn av varer og tjenester fra andre områder. Disse er ca. 4–6 ganger så store som de direkte utslippene.

Slik skal Kristiansand kommune bidra

Kristiansand kommune har mål om:

at Kristiansand skal være et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn med 80 % lavere direkte klimagassutslipp i 2030 enn i 2015,
at kommunen og innbyggerne skal klare mer med mindre ressurser, og
at vi skal ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet.

En helt nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, er at vi har fokus på vårt totale klimafotavtrykk, det vil si at vi reduserer både direkte og indirekte utslipp. Vi må gjøre store endringer som vil kreve innovative løsninger, samskaping og samarbeid mellom kommunen, offentlige aktører, universitetet/forskningsmiljøer, næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggerne. Vi må både gjøre dagens løsninger bedre, finne nye løsninger, og gjøre samfunnsendringer for hvordan vi forbruker, bor og beveger oss.

Denne strategien viser hvilke tiltak Kristiansand kommune vil jobbe med fremover.

Satsningsområder

For å møte utfordringsbildet og sikre oppnåelse av overordnede mål vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel har Kristiansand kommune fokus på følgende:

Arealbruk og biologisk mangfold

Hvordan vi bruker arealene i kommunen, er nært knyttet til biologisk mangfold. Mange arter blir i dag utryddet på grunn av arealendringer. Naturområdene i Kristiansand, særlig områder med skog og myr, fungerer som karbonlagre. I tillegg bidrar naturområdene til å regulere, temperatur, forbedre luftkvalitet, dempe risiko for flom og erosjon, og ikke minst er de viktige for rekreasjon og friluftsliv.

Det er økende oppmerksomhet om behovet for arealnøytralitet, altså at man ikke taper mer natur. Det betyr å gjenbruke, fortette og foredle allerede utbygde arealer framfor å ta nye arealer i bruk.

Delmål A1

Slik vil vi ha det: Kommunen bruker areal- og transportplanlegging aktivt til å utvikle et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn.

Slik gjør vi det:

Redusere transportbehovet gjennom samordnet bolig-, arealog transportplanlegging, med vekt på mobilitet til fots, sykkel og med kollektivtransport.
Prioritere fortetting og transformasjon i og nær senterområder, for å redusere behovet for å ta i bruk nye utbyggingsområder.
Hindre omdisponering av dyrket mark og fastsette langsiktig grense for utbygging mot utmark og jordbruksområder, for å ivareta frilufts- og landbrukshensyn og motvirke byspredning
Sikre og videreutvikle overordnet og lokal grønnstruktur, med trygge forbindelser til boområder. Bevare 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag, og tilrettelegge for allmennhetens bruk av strandsonen og elvebredder.

Delmål A2

Slik vil vi ha det: Opptaket av klimagasser i naturen, på land, i ferskvann og i havet, øker mot 2030 og naturmangfoldet tas vare på.

Slik gjør vi det:

Forvalte natur slik at naturlige karbonlagre og naturmangfold på land, i ferskvann og i havet blir tatt vare på. Dette inkluderer restaurering av forringede økosystemer.
Ha god oversikt over naturtypene i Kristiansand og ta hensyn til områder med viktige naturmangfoldverdier og karbonrike arealer i arealplanlegging.

Mat og jordbruk

Mat og matproduksjon står for store deler av globale klimagassutslipp. Ved å være bevisst på hva vi spiser og hvordan vi produserer kan Kristiansand øke folkehelsen og samtidig redusere klima og miljøbelastningen fra mat. Fremtiden er avhengig av biologisk mangfold og matproduksjonen må foregå på en måte som gir god jordhelse og gode levevilkår for artene i økosystemene.

Delmål M1

Slik vil vi ha det: I Kristiansand har alle god kompetanse om bærekraftig kosthold og matproduksjon.

Slik gjør vi det:

Stimulere til andelslandbruk.
Gjenreise skolehager og øke praktisk læring om økologi i skoler og barnehager.
Styrke kompetansen om bærekraftig kosthold og matproduksjon.

Delmål M2

Slik vil vi ha det: I Krisiansand er det god matberedskap og marked for kortreist, bærekraftig mat.

Slik gjør vi det:

Etterspørre kvaliteter som sunn, kortreist og bærekraftig kvalitetsmat som reduserer matsvinn, i anskaffelser og rammeavtaler.
Styrke utviklingen av et bærekraftig og miljøvennlig jordbruk.
Unngå nedbygging av matjord, reparere naturlige kretsløp, styrke jordhelsen og naturlige karbonlagre.
Styrke bruken av kortreiste, bærekraftige råvarer som mat, gjødsel, dyrefôr og andre biologiske ressurser fra naturlige kretsløp.
Utvikle og legge til rette slik at Kristiansand blir ledende på urban dyrking.

Delmål M3

Slik vil vi ha det: Kristiansand har redusert sitt matsvinn pr. innbygger med 50 %.

Slik gjør vi det:

Bidra til kompetanseutvikling om matredding.
Legge til rette for å enkelt kunne redde mat.
Bidra til samarbeid mellom aktører i alle deler av verdikretsløpet knyttet til mat.

Grønn mobilitet og logistikk

Transport er blant de største kildene til de direkte klimagassutslippene i Kristiansand. Transport medfører direkte utslipp i kommunen og indirekte utslipp ved kjøring utenfor kommunen, i tillegg til utslipp fra produksjon og distribusjon av både kjøretøy og drivstoff.

Delmål ML1

Slik vil vi ha det: I Kristiansand er transport i det vesentlige utslippsfri i 2030.

Slik gjør vi det:

I Kristiansand arbeider vi aktivt for at gange, sykling og bruk av kollektivtransport skal være et naturlig førstevalg.
I Kristiansand legges det til rette for etablering av løsninger for delingsmobilitet for å redusere behovet for private transportmidler.
Når kommunen kjøper nye biler og maskiner, er de utslippsfrie eller bruker bærekraftig fornybare drivstoff.
Kommunen skal være en pådriver for overgang til utslippsfri kollektivtransport og taxi.
I Kristiansand tilrettelegger vi for overgang til utslippsfrie kjøretøy i personbil-, vare og godstrafikken. Under dette gjelder også etablering av nødvendig infrastruktur og utslippsfrie energikilder.

Delmål ML2

Slik vil vi ha det: Kristiansand havn videreutvikles til å bli en moderne og internasjonalt ledende havn for omstilling til utslippsfrie løsninger.

Slik gjør vi det:

Kristiansand havn arbeider med å tilrettelegge for transport- og logistikkløsninger som reduserer klimagassutslipp, som eksempelvis tilrettelegge for godsoverføring fra vei til båt og bane.
Kristiansand havn skal innen 2030 tilby land- og ladestrøm ved alle havnas kaier. Innen 2030 skal driften av Kristiansand havn være basert på utslippsfrie løsninger.
Kristiansand havn tar en aktiv rolle som energiknutepunkt, ved å tilrettelegge for utslippsfrie og utslippsreduserende drivstoff til sjøtransporten.

Delmål ML3

Slik vil vi ha det: I Kristiansand reduseres transportbehovet ved innovative og kortreiste alternativer.

Slik gjør vi det:

I Kristiansand er det naturlig å vurdere alternativer til reiser, som eksempelvis møter og samlinger gjennom digitale plattformer o.l.
I Kristiansand legges det til rette for at kortreiste produkter og tjenester blir foretrukne valg.

Bærekraftig steds- og eiendomsutvikling

Steds og eiendomsutvikling kan gi et stort klimafotavtrykk. Bygg og eiendomsbransjen har store indirekte utslipp fordi den legger mye av premissene for transport-, energi- og industrisektorene. Gode overordnede rammer og planlegging gir et godt utgangspunkt for at steds- og eiendomsutvikling kan bli en pådriver for bærekraftig klimaomstilling.

Utslipp fra produksjon og transport av materialer påvirkes ved å rive færre bygg, ombruke materialer mer og velge løsninger, materialer og produkter som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv.

Delmål B1

Slik vil vi ha det: I Kristiansand har vi en klimavennlig stedsutvikling, og helhetlige prosjekter med kvalitet. Prosjekter har fokus på å fremme et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn.

Slik gjør vi det:

Steds- og eiendomsutvikling tar utgangspunkt i at det er behov for å sikre totalkvalitet, inkludert fremtidsrettet energibruk og reduksjon i klimagassutslipp. Med totalkvalitet menes byggeskikk/arkitektur, identitet, landskapshåndtering, naturmangfold, kulturminneforvaltning, tjenestetilbud, rekreasjonstilbud, mulighet for utfoldelse for alle, med mer.
For hvert enkelt kommunesenter, bydelssenter og lokalsenter gjøres en vurdering av hva som er de viktigste forutsetningene for å initiere og/forsterke en bærekraftig klimaomstilling

Delmål B2

Slik vil vi ha det: I Kristiansand gjennomføres bærekraftige utviklingsprosjekter og innovative prosesser.

Slik gjør vi det: I steds- og eiendomsutviklingsprosjekter skal det vurderes en tidligfase dialog med aktuelle interessenter. Hensikten er å utforske handlingsrommet for innovative klima- og bærekraftskonsepter på en systematisk og grundig måte.

Grønn omstilling i næringslivet

Næringslivet har en sentral rolle både i å skape og å ta i bruk de nye løsningene Kristiansand trenger i omstillingen til lavutslippssamfunn. Næringslivets omstillingsevne må styrkes, slik at vi utvikler flere nye grønne arbeidsplasser. Her spiller kompetanse en viktig rolle. Entreprenørskap og innovasjon i nye og eksisterende virksomheter kan bidra til et mer bærekraftig næringsliv.

Delmål G1

Slik vil vi ha det: I Kristiansand samarbeider offentlig og privat sektor om en kunnskapsbasert bærekraftig omstilling.

Slik gjør vi det:

Tilrettelegge for og samarbeide med små og mellomstore bedrifter om miljøsertifisering.
Definere indikatorer, måle, rapportere og identifisere nødvendige tiltak for å nå mål om bærekraftig omstilling.
Formidle tydelig hva som skal til for å nå kommunens klima- og miljømål og bidra til å øke kunnskap om bærekraftig klimaomstilling.

Delmål G2

Slik vil vi ha det: I Kristiansand er bærekraft en konkurransekraft.

Slik gjør vi det:

Bruke kommunens rolle som innkjøper aktivt for å bidra til grønn omstilling
av næringslivet. Motivere næringslivet og styrke gründerskap gjennom bruk av insentiver og innovasjon. Benytte regionens ressurser og kompetanse samt tiltrekke nye virksomheter for å utvikle fremtidens bærekraftige løsninger.
Stimulere utvikling av nye kortreiste verdikjeder og løsninger for mer ansvarlig forbruk og produksjon.
Samarbeide med næringslivet og legge til rette for omstilling til en sirkulær økonomi.
Kristiansand kommune skaper nye forretningsmuligheter innen reparasjon og salg av brukte varer, ved å redusere innkjøp av nye varer i egen drift.
Samarbeide med industrien og forbrenningsanlegg for etablering av bærekraftige forretningsmodeller for karbonfangst og -utnyttelse (CCS/CCU).

Forbruk og avfall

Nordmenns forbruk er nest høyest i Europa. I Kristiansand produserer innbyggerne mer avfall enn gjennomsnitts nordmannen. En del av avfallet vi produserer havner på avveie både på land og i vann. Dette utgjør en trussel for dyrelivet, økosystemene og høsting av de levende ressursene i havet. Plastavfall er det største problemet. For å få ned avfallsmengdene er det avgjørende å redusere forbruket og øke ombruk.

Delmål F1

Slik vil vi ha det: I Kristiansand har vi en bærekraftig sirkulærøkonomi som innebærer at «verdikjeder» erstattes av «verdikretsløp» og uønskede stoffer er tatt ut av kretsløpet.

Slik gjør vi det:

Fremme sirkulære og bærekraftige løsninger gjennom forvaltning, innkjøp og anskaffelser.
Samarbeide med flere aktører om å utvikle og realisere sirkulærøkonomiske forretningsmodeller.
Etablere og videreutvikle en regional samarbeidsplattform for å styrke det sirkulære arbeidet for å finne nye løsninger og bruksområder for avfallsfraksjoner.

Delmål F2

Slik vil ha det: I Kristiansand har vi smart plastbruk og høyt fokus på marin forsøpling.

Slik gjør vi det:

Redusere bruk av unødvendig plast og fremme flerbruksløsninger.
Forebygge at avfall havner på avveie.
Støtte marint opprydningsarbeid fra frivillige og lokale aktører.

Delmål F3

Slik vil vi ha det: Mengde av produsert restavfall i Kristiansand er halvert i 2030 på grunn av betydelig redusert forbruk og økt materialgjenvinningsgrad med minst 65% innen 2030.

Slik gjør vi det:

Prioritere reduksjon av forbruk, ombruk og materialgjenvinning framfor forbrenning.
Tilrettelegge for mer deling, bytting, utlån, reparasjon og ombruk og gjøre slike tilbud bedre kjent for innbyggere og næringsliv.
Etablere bedre systemer for ombruk, særlig av møbler, elektronikk, byggematerialer og tekstiler.
Etablere gode avfallsløsninger som gjør det enkelt å kildesortere.

Illustrasjon av jordklode over hodene til tre folk

Klimaledelse

Klimaledelse i Kristiansand kommune betyr at ledere og ledergrupper på alle nivå, og i alle deler av organisasjonen, tar ansvar for at bærekraftig klimaomstilling er en integrert del av egen ledelsesutøvelse.

Delmål K1

Slik vil vi ha det: Kommunen er en nøkkelaktør i omstillingsarbeidet, og har tydelig klimaledelse.

Slik gjør vi det:

Ivareta klima- og miljøperspektivet i alle administrative og politiske beslutningsprosesser.
Initiere og gjennomføre utviklingsprosesser som er nødvendige for å få til omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Utøve effektiv klimaledelse ved å sette tydelige mål som følges opp og gjennomføring av konkrete tiltak.
Benytte seg av hensiktsmessige systemer og verktøy for omstillingsarbeidet.
Sikre at kommunen har nødvendig og oppdatert klima- og miljøkompetanse på tvers av ansvarsområder.
Jobbe helhetlig med klimagassreduksjon for å redusere utslipp kommunen har ansvar for, både innenfor og utenfor kommunens grenser.
Bruke innkjøpsrollen aktivt for å redusere kommunens forbruk, klimagassutslipp og miljøbelastning.
Sikre at ledere og ansatte tar sin del av ansvaret for klimaledelse og for at kommunen skal være et godt forbilde for klimaomstilling.
Bruke aktivt eierstyring som virkemiddel for omstilling

Delmål K2

Slik vil vi ha det: Kommunen stimulerer innbyggere og næringsliv til klimavennlig atferd gjennom informasjon, dialog og samarbeid.

Slik gjør vi det:

Etablere og forbedre samarbeid med aktører i hele samfunnet som kan bidra til at kommunens ambisjoner om bærekraftig klimaomstilling realiseres.
Kommunisere målrettet og kunnskapsbasert informasjon, som skaper forståelse, engasjement og nødvendige holdnings- og atferdsendringer.

Kristiansand kommune

– et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn

Les hele klima- og miljøstrategien

Design og illustrasjoner: Tress Design
Foto: Anders Martinsen, Kjell Inge Søreide, Lars Verket, Trond Even Tønnesen.

Formidlet med DigiStory