Jegeren har mange tanker om hva som er god og dårlig forvaltning. – På nittitallet, da det kokte av elg, hadde vårt jaktlag kvote på sytten elger, i dag har vi tre. Så mye elg som det var på nittitallet, er det ikke plass til, det er ikke nok mat. Dette går ut over elgen, og vi får små dyr. Det har vi fortsatt, forteller Nateland.
– Forvaltningen i etterkant har vært fornuftig. Her i Finsland har jaktlagene en avtale om «oksefreding», og ingen store elgokser blir skutt de første ukene av jakta. Fram til nå har vi dessuten hovedsakelig tatt ut ungdyr og kalver og spart de store produksjonsdyra. Nå har dette blitt litt friere, og flere store dyr kan skytes, fordi mange mener at elgstammen har vokst. Dette bekymrer meg, og jeg er redd at vi fort kan ødelegge elgstammen, sier han.
Nateland har også tanker om dagens forvaltning av hjort. – Hjort blir det bare mer av. Hvis vi ønsker å holde hjorten på dagens nivå, må jakttrykket være høyt. Et spørsmål vi må ta stilling til i denne sammenheng er om det er mulig å ha både en sunn elgbestand og hjortebestand. Jeg tror ikke det, sier jegeren. Han viser til at det på 1800-tallet var mer hjort enn elg i området, og at hjorten nå er tilbake for fullt etter at elgbestanden ble betraktelig redusert på nittitallet.
Her sikter jegeren til dyras mattilgang og at hjort og elg ofte beiter på de samme vekstene. – Dyra trenger mat. 3000 dekar per elg er passelig. Blir det for mange dyr, vil de sulte, fastslår han.